|
HVEM:
|
I en tid hvor det er så mange berømte
kunstnere at folk knapt klarer å huske navnene på dem, har
Ryszard Warsinski lenge vært svært berømt innen en svært
liten og eksklusiv gruppe. Det er nærmest bare blant kunstnerne og
en håndfull samlere og kunsthistorikere at man har sett og innsett
hvor betydningsfull han var - og fremdeles er.
Fra Ryszard (eller Richard) Warsinski
kom til Norge i 1964 og helt frem til sin død i 1996, var han et
fremmedelement i norsk kunst. Men som et fremmedelement fikk han usedvanlig stor innflytelse. Han var den første billedkunstneren
som for alvor presenterte oss for polsk kultur og gemytt. Med sine surrealistiske
figurasjoner brøt han dessuten med det abstrakte maleriet som var
i ferd med å bli toneangivende i Norge på 60-tallet, idet han
introduserte en helt ny trend. På dette punkt var Warsinski tidligere
ute enn for eksempel Knut Rose.
Senere var det mange norske kunstnere, blant
dem Kjell Erik Killi Olsen, som søkte seg til polske akademier,
samtidig som Warsinski bidro til at flere polske kunstnere fikk stille
ut i Norge. Hvor mange norske kunstnere som - direkte eller indirekte
- har tatt til seg elementer fra Warsinskis billedspråk, er det vanskelig
å si. De kunstnerne som har vært mest påvirket, ønsker
kanskje ikke å snakke om det, mens de samlerne som har sikret seg
hans beste arbeider, har fått dyrke sin lidenskap i fred og ro.
"Warsinski er blitt offer for den særnorske
tilbøyelighet til historieløshet," sier Per
Hovdenakk. "Hver gang hans bilder vises, og det har hittil ikke skjedd
ofte, engasjerer de mange, og kunsthistorikerne bør bli minnet om
at her er et arbeid å utføre."
Selv om Ryszard Warsinski aldri var
noen ivrig utstiller, viste han sine bilder på noen av de viktigste
gallerier og museer i Norge. Han har hatt separatutstilling i UKS (1966),
i Kunstnerforbundet (1970 og 1984), i Galleri Haaken og i Kunstnernes Hus
(1975). Hans bilder er blitt innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Museet
for Samtidskunst, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Kunst på
Arbeidsplassen og Astrup Fearnley Museet.
Lørdag 29. august 1998 åpner den
første separatutstillingen med Warsinskis arbeider etter hans død
for snart to år siden. Fra noen av hans ivrigste samlere har Galleri
Asur lånt rundt 20 akrylmalerier av den typen som er så typisk
for hans mest produktive periode - bilder som viser «skikkelser opptatt
med mystiske gjøremål, lurende som dyr i bur, forvridd i desperat
kamp mot et påtrengende rom, bundet i sinnrike system, fordypet i
betraktningen av uforståelige spill, dansende i besvergende seremonier,
ventende og truende», for å sitere direktør Hans-Jakob
Brun ved Astrup Fearnley Museet.
I tillegg vil vi finne noen av disse grå bildene som Warsinski
malte mens han levde helt tilbaketrukket, fraskilt og med alkoholen som
eneste selskap - bilder som Warsinski selv (ifølge kunstsamleren
Jack Helgesen) følte var hans viktigste bidrag til norsk kunsthistorie.
Men han var også en pioner i sine materialbilder, og for å
antyde noe av bredden og mangfoldet i denne kunstnerens produksjon, vil
utstillingen også inneholde enkelte av disse.
Galleri Asur ligger nedenfor krysset mellom Parkveien og Hegdehaugsveien,
bak en asurblå port som vender ut mot gågaten. Vernissasje
finner sted lørdag 29. august mellom klokken 13 og 16, og utstillingen
varer til 17. september. Galleriet er åpent mellom klokken 12 og
16 fra onsdag til og med søndag, men holder stengt på mandager
og tirsdager. |