Feng-shui med hybridens
karakter
De
første bildene i serien Feng-shui Art
ble
utstilt og solgt i New York høsten 2000. Året etter, da nye bilder i
samme serie ble vist i Oslo, skrev Dagbladets kunstanmelder at Mai Chengs "lange reiser til fjerne kulturelle kilder har gitt
hybridens karakter til hennes maleri."
I anmeldelsen til Harald Flor heter det videre: "Den
harmoniserte blandingen av elementer på utstillingen i Galleri Asur i
Oslo befinner seg fjernt fra den slagkraftige miks man så på «Hot Pot»-manifestasjonen
på Kunstnernes Hus i sommer. Mens kineserne på Huset kombinerte
aktualiteter, søker Mai Cheng Zheng å sammenføye arketyper innenfor
rammen av det urgamle utsagn «Alt flyter».
Derfor fins den precolombianske Maya-kulturens maskeaktige magi i
naboskap med kinesisk kalligrafi, og egyptisk-liknende hieroglyfer
knytter an til de klassiske røde stemplene fra Kina.
Mai Cheng Zheng kan ikke bare kalligrafiens kunster, men kjenner
også bildet bak skriften. Det er i overganger fra det visuelt
gjenkjennelige hos bueskytteren i Zen-filosofien og andre
orientalske tankeretninger til tegnet på samme figur hun først
og fremst fascinerer et vestlig skolert øye. Det samme gjelder
forvandlingen av bildet på den keiserlige ekvipasje til tegn for vogn
og dynamisk kalligrafi - med en farge og en flukt på lerretsflaten som
gir fjerne assosiasjoner til det skulpturelle mesterverket med den
genialt flygende bronsehesten fra kinesisk fortid," heter det i
Dagbladet for 11. oktober 2001.
Om
utstillingen Feng-shui Art i New York året
før, skrev kunstanmelderen Byron Coleman følgende: ”Det første
som slår en ved Mai Cheng Zhengs utstilling i Noho Gallery i Soho er
den utsøkte balansen mellom umiddelbar samtid og en slags tidløs skjønnhet.
Maleriene virker både funky og elegante på samme tid, og takket være
hennes fragmenterte, figurative billedrikdom og grafittilignende
skribling innenfor et overveiende abstrakt spekter, kan man også få
assosiasjoner til en annen utbryter fra konvensjonenes tvangstrøye,
nemlig avdøde Jean-Michel Basquiat.”
I flere av bildene fant
kunstanmelderen
i Gallery & Studio "en impuls mot noe
praktfullt og ganske enestående som ikke først og fremst knytter Mai
Cheng Zhengs malerier til den monokrome skriftkulturens mest livfulle
gester, slik den har inspirert enkelte av de abstrakte ekspresjonistene,
men snarere til det åttende århundres kinesiske gravmalerier, kjent
for sine mineralholdige jordfarver og delikate linjer på taktile
fresko-overflater. Samtidig kan bruken av ekte bladgull i kombinasjon
med et vibrerende rødt og et glinsende svart gi oss en smak av Tang-dynastiets
overdådige lakkarbeider.”
Harmonien
i Mai Cheng Zhengs nyeste malerier er bygget på de samme prinsippene,
og stadig kan man snakke om en kunst som har hybridens karakter. For
det er bare når motsatte krefter settes opp mot hverandre, at det skapes
energi. Elektrisitet for eksempel, men også kunst. Kineserne
har alltid lagt vekt på at yin og yang – det positive og det negative
– må være i balanse. Samtidig som Mai Cheng Zheng henter inspirasjon
fra mange forskjellige kulturer, sørger hun for at hvert eneste bilde
er bygget opp i samsvar med teoriene som utgjør grunnlaget for
feng-shui - teoriene om kontraster og harmoni,
om plassering og dybde, om komposisjon og fargebruk. En varm farge skal balanseres
mot en kald, noe tungt må ledsages av det lette, noe hardt nøytraliseres
av noe mykt.
Fordi fargene påvirker lysfrekvensene i et rom, har de også
innflytelse på våre følelser. Det er på denne bakgrunn at feng-shui
i kunsten kan være
minst like viktig som i arkitekturen og den møblering vi velger. Hvis våre omgivelser er i balanse, blir vi det kanskje selv også?