Hugo Aasjord: Ikke nødvendigvis hva
man forbinder med nordnorsk kunst

Klikk på bildene
for å forstørre dem: 

 
 


"Imot", tusj/blyant 
© Hugo Aasjord/BONO  
 
 
 

"Mørketid i Lofoten", 
© Hugo Aasjord/BONO

 
 

"Organisk propell", akryl/blyant 
© Hugo Aasjord/BONO

 



"Forlatt interiør", akryl/collage 
© Hugo Aasjord/BONO

 


"Figur 2", akryl/blyant 
© Hugo Aasjord/BONO  
 
 
 

"Nebbform", akryl 
© Hugo Aasjord/BONO  
 

Den nordnorske kunstneren Hugo Aasjord fikk ikke med seg baugpartiet på en hvalfangerskute til utstillingen sin i Oslo. Baugen ble for stor, eller inngangen til Galleri Asur for liten. 

Utstillingen omfatter derimot onkelens album med fotografier fra fisket i Barentshavet på 40- og 50-tallet, foruten rundt 30 malerier og tegninger. Noen av maleriene er gjengitt i en katalog som er trykket i forbindelse med årets utstillinger, og som finnes i galleriet. På katalogomslaget står det «Excelsior» med en ørn over, noe som faktisk ikke refererer til kvaliteten på Aasjords kunst, men til fiskens egenskaper: det er opprinnelig en sjablon som viser at fisken er av utmerket kvalitet. 

Aasjord har ikke tidligere stilt ut i Oslo, men har i mange år vært et kjent navn i Nord-Norge, hvor han har hatt separatutstillinger i flere av landsdelens viktigste gallerier og kunstforeninger. Han har også stilt ut i Trondheim og Stavanger, og er innkjøpt av blant andre Norsk Kulturråd, Nordnorsk Kunstmuseum og Riksgalleriet. 

Bortsett fra kystkulturen, som ofte assosieres med Hugo Aasjords kunst, er det blitt sagt at hans malerier skildrer menneskets seilas mot det ukjente. Aasjord bruker ofte mektige og massive symboler fra en urnorsk eller keltisk billedverden: skip, hjul og vann, foruten de organiske, jordfarvede formene som gjerne er litt spisse eller nebblignende. 
  -Jeg får en slags sarkofag-opplevelse når jeg arbeider med disse formene - høvdinger som gravlegges for en evig reise, sier Aasjord. Han avviser samtidig at det han gjør er typisk nordnorsk: 
  -Jeg ser ikke den nordnorske malertradisjonen som enkelte ynder å snakke om. Tvert imot. Den finnes ikke. Alle nordlendinger må ut for å få utdannelse, og de reiser like gjerne til Tyskland (Aasjord selv er utdannet i Münster), England eller Sverige som til Oslo. Dette fører til at de har svært forskjellige uttrykk. 
  Heller ikke lyset tillegger han den betydning man normalt assosierer med kunst fra Nord-Norge: 
  -Det er klart man påvirkes av omgivelsene i nord - både av lyset og landskapet. Men jeg er mest inspirert av redskaper og spor etter menneskelig aktivitet, av det forgjengelige som kjennetegner vår virksomhet i naturen. 

Ideen med å stille ut baugen til hvalfangstbåten «Kvitberg» har Aasjord tidligere i år gjennomført i Bodø Kunstforening. 
  -Det er det samme temaet jeg har holdt på med hele tiden. Det er organiske former og organisk materiale. Når jeg flytter det til et sted hvor det er fremmed, for eksempel inn i et galleri, virker det sterkere. Det blir noe annet. På en utstilling under festspillene i Harstad i 1983 hadde jeg med meg en hvalknokkel. Det er akkurat det samme. Det har med forgjengelighet å gjøre. Formen er forgjengelig. Jeg tenkte å få tak i en tørrfiskpresse og lage tørrfiskblokker. Dekke dem i gjennomsiktig polyester, kanskje, for å unngå lukt, eller bare la dem være som de er. 

Men dessverre, det ble heller ikke tørrfisk på utstillingen som åpnet i Galleri Asur lørdag 10. oktober 1998 og varte til og med 1. november. 

Flere bilder