Den nordnorske kunstneren Hugo Aasjord fikk
ikke med seg baugpartiet på en hvalfangerskute til utstillingen sin
i Oslo. Baugen ble for stor, eller inngangen til Galleri Asur for liten.
Utstillingen omfatter derimot onkelens album
med fotografier fra fisket i Barentshavet på 40- og 50-tallet, foruten
rundt 30 malerier og tegninger. Noen av maleriene er gjengitt i en katalog
som er trykket i forbindelse med årets utstillinger, og som finnes
i galleriet. På katalogomslaget står det «Excelsior»
med en ørn over, noe som faktisk ikke refererer til kvaliteten på
Aasjords kunst, men til fiskens egenskaper: det er opprinnelig en sjablon
som viser at fisken er av utmerket kvalitet.
Aasjord har ikke tidligere stilt ut i Oslo,
men har i mange år vært et kjent navn i Nord-Norge, hvor han
har hatt separatutstillinger i flere av landsdelens viktigste gallerier
og kunstforeninger. Han har også stilt ut i Trondheim og Stavanger,
og er innkjøpt av blant andre Norsk Kulturråd, Nordnorsk Kunstmuseum
og Riksgalleriet.
Bortsett fra kystkulturen, som ofte assosieres
med Hugo Aasjords kunst, er det blitt sagt at hans malerier skildrer menneskets
seilas mot det ukjente. Aasjord bruker ofte mektige og massive symboler
fra en urnorsk eller keltisk billedverden: skip, hjul og vann, foruten
de organiske, jordfarvede formene som gjerne er litt spisse eller nebblignende.
-Jeg får en slags sarkofag-opplevelse
når jeg arbeider med disse formene - høvdinger som gravlegges
for en evig reise, sier Aasjord. Han avviser samtidig at det han gjør
er typisk nordnorsk:
-Jeg ser ikke den nordnorske malertradisjonen
som enkelte ynder å snakke om. Tvert imot. Den finnes ikke. Alle
nordlendinger må ut for å få utdannelse, og de reiser
like gjerne til Tyskland (Aasjord selv er utdannet i Münster), England
eller Sverige som til Oslo. Dette fører til at de har svært
forskjellige uttrykk.
Heller ikke lyset tillegger han den
betydning man normalt assosierer med kunst fra Nord-Norge:
-Det er klart man påvirkes
av omgivelsene i nord - både av lyset og landskapet. Men jeg er mest
inspirert av redskaper og spor etter menneskelig aktivitet, av det forgjengelige
som kjennetegner vår virksomhet i naturen.
Ideen med å stille ut baugen til hvalfangstbåten
«Kvitberg» har Aasjord tidligere i år gjennomført
i Bodø Kunstforening.
-Det er det samme temaet jeg har
holdt på med hele tiden. Det er organiske former og organisk materiale.
Når jeg flytter det til et sted hvor det er fremmed, for eksempel
inn i et galleri, virker det sterkere. Det blir noe annet. På en
utstilling under festspillene i Harstad i 1983 hadde jeg med meg en hvalknokkel.
Det er akkurat det samme. Det har med forgjengelighet å gjøre.
Formen er forgjengelig. Jeg tenkte å få tak i en tørrfiskpresse
og lage tørrfiskblokker. Dekke dem i gjennomsiktig polyester, kanskje,
for å unngå lukt, eller bare la dem være som de er.
Men dessverre, det ble heller ikke tørrfisk
på utstillingen som åpnet i Galleri Asur lørdag 10.
oktober 1998 og varte til og med 1. november.