Mai Cheng Zheng: "Vannets egenskaper":

500 år før vår tidsregning ble temaet "vann" behandlet i et dikt av Lao-tzeu. I årets utstilling i Galleri Asur, gjennom en kombinasjon av ord (kalligrafi) og bilder, tar Mai Cheng Zheng utgangspunkt i disse eldgamle tegn og tanker.

"Vannets egenskaper", 1995, 120 x 150 cm
© Mai Cheng Zheng/BONO

"Vann og ild", 1996, 120 x 150 cm
© Mai Cheng Zheng/BONO

"Vann og lys", 1996, 85 x 135 cm
© Mai Cheng Zheng/BONO

I Dagbladets anmeldelse av utstillingen skriver Harald Flor at Mai Cheng Zhengs malerier "flyter i et helt annet emosjonelt leie, og tar farge av både det flytende elementet og taoismens tanker. De siste framholder verdien av vannet som omslutter liv, renser og stiller tørst, som er gjennomsiktig og tilkjennegir sitt nærvær gjennom et uendelig mangfold av bevegelser.
  På Mai Cheng Zhengs billedflate fins noe av den samme variasjonen i det flersjiktige og stofflig vekslende uttrykket. Det siste materialiserer seg gjennom det forstøvete kullet utblandet i lasurtynne lag, med olje som fanger fossefallets og lakkfargens tette og overdøvende sverte. Bak i det anelsesfylte billedrommet svever bleknete røde stempler, som mild gjenklang av tradisjonens fjerne formuleringer," heter det i anmeldelsen som Harald Flor skrev i Dagbladet for 1. juli 1996.

Den kinesiske kalligrafien har en strekstruktur som i høy grad gir rom for kunstneriske komposisjon og utfoldelse. Det er den eneste form for abstrakt kunst hvor både formen og innholdet forenes og kompletterer hverandre gjensidig: hvert tegn har en klart definert og bestemt betydning, sin egen lyd og sin egen historie. Samtidig er tegnene suverent hevet over språkforskjellene, på samme måte som tallene 1, 2 og 3 er hevet over "en", "to" og "tre" på forskjellige språk til forskjellige tider.

Kalligrafien som gjør det mulig for en kineser å "lese" bildene til Mai Cheng Zheng, kan for en vestlig tilskuer fremstå som abstrakte former og figurer. Til forskjell fra mange av sine kinesiske kolleger, fortrekker hun imidlertid å bruke oljemaling fremfor tusj. Der en tradisjonell, kinesisk maler ville ha brukt rispapir, foretrekker hun ofte lerret. I denne forstand er hun en europeisk maler.